Av og til må eg innrømma at eg ikkje heilt kjenner meg heime i det årstalet me til ei kvar tid befinn oss i. Og at eg på enkelte område kjenner meg omlag som 8,5 år og andre situasjonar som 83... Kvifor? Anyway, dette biletet er ein hyllest til det glade 80-talet
4 kommentarer:
Hohoho, festlig systebilde med broren. Juhu.
Eg må skriva ein kommentar til, eg var dan søtaste nokon sinne på da biletet! Kvifor ser eg ikkje slik ut no? Hoho, da hadde tek seg ut. Eg har lagra biletet som skrivebordsbakgrunn :D
Ja...dette med tidsalder og alder er funderlig. Jeg har det standard egentlig. Når jeg er forelsket blir jeg den usikre fnisete tenåringsjenten igjen. Når jeg er på familie sammenkomster blir jeg min mor sin arving og tar på meg en rolle som en middelaldrende mor! Med masse 'trekk inn pusten' uttalelser. Og av og til tror jeg at jeg oppfører meg som alderen min. Så klart burde jeg sikkert være klokere og mer fornuftig...men livet mitt har aldri vært gøy når det har vært perfekt, korrekt og forventet. Så ja...hva er det jeg prøver å si her? Vet ikke helt...en hyllest til å føle seg ung og gammel samtidig?!! Til å være like forvirret over hvilken tidsalder vi har levd i, lever i og kommer til å leve i?
Kjempe fint bilde!!!
Mine vakre barn,kan sjå at det er på åttitallet dette.Veldig korte kjolar,men de var søte.
Legg inn en kommentar